Om bygda
Gamle spor etter fangstfolk og eldre samfunn
Det er sparsomt med historiske kilder etter tidligere mennesker i Susendal og Børgefjells nærområder. Det finnes spredte funn av gjenstander og boplasser som kan spores helt tilbake til steinalderen. I Susendalskroken øverst i bygda ligger restene av et omfattende fangstgrav-system. 15-20 dyregraver strategisk plassert på begge sider av dalen der elg og rein hadde sine naturlige trekkveier. Det betyr at et betydelig antall mennesker med basis i fangstkultur permanent eller mer sporadisk har hatt tilhold i traktene, ganske sikkert over lengre tidsperioder.
Et skogkledt innland kalt "Storjorden"
På folkemunne har det beretningene gått om et gammelt jordstykke kalt Storjorden, der det fra gammelt av har vært en del bosetning. Det antas at Susendalen utgjorde det sørlige området av dette "innlandsriket". Etter at Svartedauden herjet landet, var det ytterst få igjen i fjellbygdene som her omtales - ifølge Petter Dass sine fengslende beskrivelser i "Nordlands Trompet" steg røyk fra bare fire eller fem bosteder. Det skulle gå lang tid før folketallet igjen vokste seg til tidligere nivå.
Samisk kjerneområde
Det er klart at sørsamene har hatt tilhold i traktene fra alders tid. I de aller eldste tider var også de en del av fangstsamfunn på lik linje med andre som har oppholdt seg her. Tamreindrifta strekker seg i følge kildene i hvert fall tilbake til 1600-tallet. I første omgang med små reinflokker og intensivt utnytting av dyrene. Det tilsa at alt på reinen ble brukt til utallige formål.
Naturen skjuler fort sporene etter de gamle reindriftsmetodene, med det forhindrer ikke at Børgefjell og traktene omkring har et vell samiske kulturminner - mange av dem etter hvert også kartlagt. Børgefjell var ellers et ettertraktet sommerland, benyttet av samer både østfra og vestfra. Susendal var de østlige samenes arena - her holdt de til i et variert og grøderikt fjell om sommeren, mens ferdselsveiene gikk til vinterbeite i svensk skogland vinters tid.
De mange samiske stedsnavnene er også et synlig bevis på denne folkegruppas bruk av landskapet. Mange av disse benyttes fortsatt aktivt, noen har i tillegg fått ei norskpreget utforming. Dermed er det sørsamiske språket en opplagt døråpner for å forstå terrengets særtrekk og landskapets bruk.
Jordbruksepoke og nybyggertid
Etterhvert som folketallet i landet økte, ble jakten på nytt land og nye ressurser forsterket. Jordbruk og primærnæringer var grunnlaget for folk flest, og nyrydningsfolk søkte etter hvert inn mot områder som tidligere var urørt av plog og harv. Mens Amerika-feberen trakk mange nordmenn til seg, valgte en del i stedet å søke ny jord innenlands. Mest kjent fra den tida er landåmet i Indre Troms, men et betydelig antall nybyggere tok også veien nordover og inn til Susendal. Disse kom sørfra - mest fra Gudbrandsdalen, Østerdalen, Valdres og Stjørdalen. Dermed gikk en inn i ei brytningstid mellom det gamle samiske samfunnet og det nye jordbrukssamfunnet. Ulik kulturbakgrunn og forskjellig ressursbruk gjorde nok visse konflikter uunngåelig.
Etter hvert vokste det frem et aktivt jordbruksmiljø i Susendalen, og på få tiår ble grunnlaget lagt for kommunens mest folkerike bygdesamfunn. Nybyggernes bakgrunn fra dalene lenger sør henger fortsatt igjen - både dialektmessig og når det gjelder tradisjoner innen musikk og til dels byggeskikker.
Tre kulturers landskap
Møtet mellom ulike kulturer har på mange måter preget susendalingene, samtidig som innlandets og skogens traushet ligger som en grunntone i folket. Den samiske kulturen og bufolkets jordbruksbakgrunn har i en årrekke levd side om side. På noen områder har enkelte kulturelementer fra de forskjellige kulturene smeltet sammen og blitt felleseie. Det kan gjelde feks. matskikker, handverk, klær og navnebruk.
Kontakten over til Sverige var ganske tett - både pga korte avstander og gunstige ferdselsveier over kjølen. En offisiell grenseoppgang ble heller ikke fastsatt før rundt midten av 1700-tallet. Folk levde kort sagt i fjellet - uten landegrenser og nasjonsskiller. Derfor har også svensk språk og kulturelle skikker hatt klare nedslagsfelt på indre deler av Helgeland. Landet er dessuten smalt på disse kantene, noe som betyr at veien fra sjø til innland er kortere enn mange andre steder. Tilgangen til isfrie havner var av største betydning for handelsvarer og fraktegods. Slik foregikk mye ferdsel på tvers av landet i retningen øst-vest, og svenske innlandssamfunn nådde i lange perioder lettere norske handelssteder enn tilsvarende svenske.
Folkegrupper og kommunikasjon har dermed lagt grunnlaget for et område som på mange måter kan kalles "Tre kulturers landskap"; samisk, norsk og svensk.
Livskraftig bygdesamfunn
Med relativt stabil befolkning og mange unge mennesker har Susendalen klart å opprettholde et livskraftig og nyskapende preg. Distriktsjordbruket er basis og grunnpilar, men etter hvert søkes nye tilleggsnæringer og andre veier å skaffe seg utkomme på. Derfor er en del også sysselsatt innen utdanning, helse, transport og servicenæringer. Egne etableringer innen bygdeturisme, treforedling og maskinbedrifter har også lyktes for lokale gründere. Reindrifta har rekruttert unge drivere, og Børgefjell Reinbeitedistrikt framstår idag både ressursrikt og veldrevet.
Skole og barnehage står sentralt i det lokale oppvekst- og servicetilbudet, og dette anlegget er bygd i felleskap med et romslig samfunnshus. Skolen har et elevtall som gjennom årene har variert mellom ca. 20-40. Barnehagen er trivelig, men familiært preg og nær avstand til naturen. Ei laftet tømmerkirke sto ferdig til bruk i 2001 - bygd i hovedsak med felles dugnadsinnsats.
Når det kommer til kultur er musikklivet i bygda er spesielt kjent, også utenfor Susendals grenser, da særlig innen feltet tradisjonsmusikk og gammeldans. Ellers finnes det idrettslag, bygdelag, 4H-lag m.m. Laftet kirke ferdig oppsatt i 2001, bygd i hovedsak på dugnad, erstatter det vesle skolekapellet som en gang var i bruk.
Ny satsing
Finnes mennesker med vilje og pågangsmot, finnes det alltid ressurser og muligheter til å skape noe ut av dem. Susendal ser det som sin sjanse å gjøre noe ut av sitt særpreg; ei bygd med sagnomsust kulturbakgrunn og mektig fjellnatur nært inntil!
