Susendalen med sidedaler utgjør den søraustligste greina av Vefsndalføret, og det søraustligste bebodde området i Nordland fylke. Dalen begynner der Susna møter Unkerelva, ei mil sør for kommunesenteret i Hattfjelldal. Den strekker seg omlag fire mil innover i ly av Børgefjellet - til riksgrensa mot Sverige. Dalbunnen stiger under veis fra 250 meter over havet til den flater ut på vel 600 meter over havet i det innerste partiet.
Landskapet i Susendal preges av et romslig dalføre mellom slake grensefjell i aust og alpine fjellformasjoner i vest. Elva Susna viser seg ofte, rolig buktende mellom flate moer, med stryk og fosser, eller dundrende gjennom trange gjel. Noen av sideelvene til Susna har dannet omfattende grottesystemer i laust kalkfjell. Det største av dem er i Grubblandselva ved gården Haugen.
Klima og vegetasjon
Susendalen er et skogrikt område dominert av bjørkeskog oppe i liene og i fjelldalene, mens gran og furuskog preger hoveddalføret. På grunn av gunstige klimatiske- og geologiske forhold går skoggrensa høgt i Susendalen, gjerne 7 - 800 meter over havet. Næringsrike bergarter gir også grunnlag for en artsrik og frodig vegetasjon i store deler av området.
Dyre- og fugleliv
Skogen og fjella i Susendalen har et rikt og variert dyre- og fugleliv. I tillegg til de fire store rovdyra har den sjeldne fjellreven tilhold her. Av hjortevilt er elgen dominerende, men det finnes også rådyr og kronhjort. Av rovfugl er vanlig å se både kongeørn og havørn. Det er vanligvis bra rypebestand i de store fjellområdene. I vatn, tjern og elver er det ofte gode forekomster av ørret og røye.
Dette landskapet har i tusenvis av år gitt livsgrunnlag for mennesker. Først jegere og fangstfolk, og i nyere tid fast bosetting basert på tamreindrift, jordbruk og skogbruk. I framtida vil rekreasjonsmulighetene i Susendalsnaturen gi grunnlag for økt turisme og reiseliv.
